”Dagar under” beskriver en man som vill rehabilitera narkomaner och tvingar dem till isolering och underkastelse.
”Skuespillet er skrevet ved hjelp av to ulike fortellerperspektiv. Rollefigurene bruker begge
disse uttrykksmåtene. Det viser seg ved at de bryter sitt førende scenespråk og
agerer i en mer distansert tredjepersonsform. Det er som om de i disse hyperreplikkene
forholder seg til sitt eget jeg sett utenfra, men at de likevel kan kommunisere
med andre rollefigurer i en slags dialog.” / Arne Lygre